Pensjonisten som ikke vil bli pensjonist
Stein W. Hanssen - 72 år og fortsatt i jobb.
‒ Jeg tar et år av gangen. Så lenge helsa holder og legen gir meg fornyet tillit, vil jeg fortsette i jobben. Jeg storkoser meg bak rattet.
Variert
Klokken er halv sju. Stein Hanssen er på plass på Vikan. Han liker å være tidlig på jobb. I dag skal han tømme papiravfall hos hele 119 bedriftskunder. Det betyr 119 ganger ut og inn av bilen. Hente fram dunker, tømme de og sette de på plass.
‒ Det er arbeidet som gjør at jeg er i god form. For dette er ikke en stillesittende sjåførjobb. Her får man til tider kjørt seg skikkelig. Arbeidet er variert og kundene hyggelige. I tillegg er det veldig godt samhold blant oss ansatte Retura Iris. Da er det ikke vanskelig å jobbe etter fylte 67 år.
Online
‒ Men nå kunne du sittet i godstolen hjemme på Vatnvatnet men en kopp kaffe og avisa i stedet for å haste rundt hos Retura-kundene. Er ikke det mer fristende?
‒ Avisa leser jeg etter at middagen er inntatt, og kaffe drikker jeg lite av. Å sitte i ro i en stol ligger ikke for meg. Når kona i tillegg jobber har jeg et fint liv. Men jeg jobber bare fire dager i uka.
Hanssen stopper opp i Sjøgata og studerer dataskjermen i bilen.
‒ Dette er et fantastisk hjelpemiddel. Her står alle kundene som jeg skal besøke i dag. Når jeg har tømt legger jeg inn beskjed her at jobben er gjort. Her legger jeg også inn vekt hos de kundene som skal ha det. Med iPad’en i bilen er jeg online. Det betyr at informasjonen umiddelbart kan leses av våre kolleger inne på kontoret på Vikan.
Stein jobber nederst på kaikanten og i trange gater.
Trange gater
Vi svinger ned på kaikanten. Her kan det være vanskelig å snu den store bilen, men det er mer en utfordring enn et problem. Det er ingen tvil om at han liker seg bak rattet.
Neste stopp er Grand Hotell.
‒ Her skal vi inn i garasjen i kjelleren der avfallet er lagret. Forrige torsdag var det helligdag. Vi rakk ikke over alle kundene på onsdag, men da hadde jeg fri. Derfor blir det noen ekstra i dag. Vi skal blant annet innom damene på Berg-Hansen Reisebureau.
‒ Innom?
‒ Ja, der står papirdunken innerst i lokalet. Det er hyggelige damer som jobber der.
‒ Du har god kontakt med kundene?
‒ Det er ikke så mange jeg snakker med, for dunkene står enten ute eller i søppelrom. Men jeg har inntrykk at de fleste er fornøyde med jobben vi gjør.
Pust i bakken sammen med gode kolleger Frank Hansen (t.v.) og Terje Barø på Bodø Bakeri på Rønvikleira.
Bonde
Stein Hanssen var et kjent ansikt på Esso-stasjonen på Tverlandet i ti år før han overtok gården på Vatnvatnet. 20 år med melkeproduksjon ble nok. I dag er det ei av døtrene som bor på gården med familien. Men den drives ikke lenger. Selv har han og kona Solveig flyttet inn i kårboligen.
‒ Etter at gårdsdrifta var over kjørte jeg opp til klasse II. Jeg fikk jobb på Iris, først som tilkallingsvikar, senere i fast stilling. Da de ulike selskapene ble skilt ut fra IKS’et, ble jeg med over i Retura.
Sykehjem
Bodø-byen har våknet til liv og trafikken har økt utover morgenen. Hanssen må bruke mer tid på å komme seg fram. I tillegg skaper gravingen rundt omkring i byen en del utfordringer. Vi beveger oss mot Sentrum sykehjem og treffer på driftstekniker Kenneth Karlsen.
‒ Alle sjåførene i Retura gjør en god jobb for oss, men Stein er i en særklasse. Jeg gruer meg til den dagen han bestemmer seg for å bli pensjonist.
‒ Det blir enda ei stund til, så foreløpig skal du bare ta det med ro, kommer det kjapt fra renovatøren.
Hjerteflimmer
Papiravfallet er på plass i bilen og sykehjemmet legges bak oss.
‒ Har du aldri vært syk?
‒ Jeg har to døgn på sykehus. Hjerteflimmer. Men det kurerte legene i Tromsø. Nå kjenner jeg ikke noe til det. Da jeg var innom til sjekk her i Bodø konkluderte de med at jeg var frisk. Kan kjenne litt angina-smerter, men det er ikke noe å snakke om. Jeg føler meg i veldig god form.
‒ Enn vinters tid, når det er glatt og snøstormen herjer?
‒ Det er ikke så mye annerledes, bortsett fra at man må kle seg bedre.
En tur innom damene på Berg-Hansen Reisebureau er et av høydepunktene på ruta.
72 år
29. oktober rundet Stein Hanssen 72 år.
‒ Kollegene tror han kommer til å kjøre for Retura også om ti år?
‒ Nei, som sagt tar jeg et år av gangen. Jeg heldig og holder meg. Nå ser jeg framover mot 73. kanskje det får holde.